Hudutredning

Hudproblemer er vanlig på hund og en stor andel av hundeeierne som oppsøker oss på klinikken, søker hjelp på grunn av kløe. Hunder skal ikke vaske seg som katter gjør og vi synes ikke hunder skal klø seg noe særlig i det hele tatt før man undersøker hva det kan være.

Når de klør, bruker ikke alle hunder labbene, men de tygger eller slikker på labbene sine eller tygger i pelsen. En av de vanligste årsakene til kløe er allergier, andre årsaker kan være parasitter som lus, skabb og pelsmidd. Hunder kan være allergiske mot noe de spiser eller noe i luften/miljøet som pollen eller husstøvmidd. Dyrlegen vil ofte spørre dere en del standard spørsmål i forbindelse med kløe:

  • Hvor lenge har hunden klødd eller bitt seg?
  • Hvor på kroppen begynte det?
  • Har det skjedd noen forandringer i hundens miljø eller fôring?
  • Er det noen andre dyr i huset som klør?
  • Er det noen mennesker i huset som klør?
  • Har hunden hatt noen ørebetennelser eller andre betennelser i huden?
  • Klør hunden mer under sommer, vår, høst eller vinter?

 

De vanligste parasittene som gir kløe er:

Lus 
Det finnes to typer lus, en som suger blod (blodlus) og en som spiser flass og hår (pelslus). Hver dyreart har hver sin luseart så de smitter ikke fra hund til menneske eller fra hund til katt. Lus kan sees med det blotte øyet og sitter ofte i pelsen rundt ørene og nakken. Behandling fås hos veterinær etter at diagnosen er stilt ved å se lus i mikroskop.

Pelsmidd

Både hund, katt og kanin kan bli smittet med pelsmidd. Denne parasitten forårsaker kløe i varierende grad og kan gi flass i pelsen, spesielt på ryggen.

Parasitten er noe mer vanlig på valper enn voksne hunder. Pelsmidden overlever lenger utenfor verten enn lus og derfor må det støvsuges også der hvor hund og katt har ligget og tepper må vaskes eller fryses. Dyret behandles med reseptbelagte preparater etter at diagnosen er stilt ved undersøkelse av dyret og videre undersøkelser av pels og flass i mikroskop. Pelsmidd er vanskelig å se, men fordi parasitten ofte gir økt flassdannelse kalles den for vandrende flass.

Skabb 
Denne parasitten er den som klør aller mest. Den borer ganger nede i huden og gir vanligvis kraftig kløe spesielt på albuer, bryst og øreranden. Etter hvert kan hunden få håravfall og hudinfeksjoner slik som man kan se hos skabbrev. Parasitten kan smitte fra andre hunder med skabb eller fra skabbrever. Man tenker seg at skabbreven klør og ruller seg i skogen og at hunden kommer og klør seg der hvor reven har vært. Mange er redde for at skabb kan smitte til oss mennesker. Om man har en hund med skabb, kan man også få noe kløe selv, men skabb fra hund lever ikke lenge på menneske. Bittene fra menneskets skabb kan skilles fra bittene ved hundeskabb ved at menneskets skabb gir utslett mellom fingrene, mens hundeskabben biter oss på underarmer og overkropp. Parasitten kan være vanskelig å finne i hudskrap på hund så av og til må man behandle på mistanke og i noen tilfeller tar vi en blodprøve for å se om hunden har antistoffer mot skabbmidden.

Allergi
Dersom hunden ikke har parasitter, men fortsetter å klø er allergi (også kalt atopi) den vanligste årsaken til kløen.

Atopi er en allergisk reaksjon overfor bestemte små partikler (allergener). Det kan blant annet være partikler som innåndes eller som tas opp via huden. Eksempler på allergener som hunden reagerer på utendørs er pollen fra tre, gress og ugress/urter.  Det er også vanlig å reagere på innendørs allergener som husstøvmidd og lagermidd. Noen hunder reagerer også allergisk på familiens katt.

Atopi rammer oftest unge dyr, og det vanligste symptomet er kløe. Opp imot 10-15 % av alle hunder er atopiske. Dyrene klør seg som regel i armhulene, i lysken, på hodet og på labbene, men noen klør over hele kroppen. Andre symptomer er gjentatte ørebetennelser, hårløse partier rundt øynene (ser ut som de har briller) og mørkpigmentering av huden.

Diagnosen atopi stilles på bakgrunn av hundens sykehistorie og grundig klinisk undersøkelse. Det er viktig å utelukke andre grunner til kløe, for eksempel parasitter eller andre tilstander som fører til hudbetennelse. Dyr med atopi kan også være fôrallergiske. Den beste måten å finne ut av det på er å fôre dyret med et fôr hvor protein – og karbohydratkildene ikke har blitt presentert for dyret før. Det finnes kommersielle dietter for dette. Noen velger å lage en egen diett til dyret, men dette er noe tidkrevende.

I tillegg til den kliniske undersøkelsen kan det tas en blodprøve for å understøtte diagnosen atopi.. Dette er mest aktuelt for de som ønsker allergivaksiner til sin hund.

Behandling av atopi:

  • Det viktigste i behandlingen av en atopisk pasient er å forsøke å unngå allergenene den reagerer på. Unngå å ha hunden i sengen eller på tepper. Det beste er madrass med en overflate på trekket som kan lett tørkes av. Er hunden allergisk mot innendørs allergener vil den ha godt av å være mye ute, eventuelt i en hundegård om det er en hund som liker å være mye ute.
  • Badebehandling: Det bør brukes en mild sjampo beregnet til allergisk hund. Dette gjøres for å beskytte huden, som ofte har en dårlig hudbarriære hos slike dyr, og for å holde huden ren for de partiklene som dyret reagerer på. I starten bør dyret bades kanskje så ofte som 1-2 ganger i uken. Det kan også være lurt å bruke balsam etter badingen, men noen sjampoer er lagd slik at hvis du lar sjampoen sitte i 5 minutter på kroppen får den sin optimale effekt og man trenger da ikke balsam. Som alternativ kan det benyttes en fuktighetsspray som dusjes rett på pelsen de dagene man ikke har tid til badingen.
  • Tilskudd av omega-3 fettsyrer: Omega fettsyrene demper betennelsesprosessene i huden og er viktig som tilleggsbehandling.
  • Hyposensibilisering /allergivaksine: Ut ifra blodprøven som er tatt av dyret vil man i mange tilfeller kunne fremstille en vaksine som over tid vil kunne gjøre hunden mindre følsom mot allergenene. Dyret skal vaksineres etter et bestemt regime, og det er meningen at eieren selv kan gjøre dette hjemme etter en tid. Noen vil bli helt bra ved bruk av slik vaksine samtidig med ovennevnte behandling, mens noen vil være avhengig av kløedempende preparater i tillegg hele livet.
  • Kløedempende medisiner: Hvis dyret trenger kløedempende medisiner er det flere kløestillende medisiner som kan forsøkes. Vi forsøker å finne en behandling for dyret som gir minst mulig bivirklinger og samtidig ha det bra med hensyn til kløen. I perioder kan hudbetennelser oppstå. Disse må undersøkes og behandles. Husk at atopiske dyr også kan få lus eller andre parasitter som fører til kløe. Det er derfor viktig og alltid ta kontakt med dyrlegen hvis dyret begynner å klø eller viser andre tegn til problemer med hud/ører.
  • Husk at atopi er arvelig og at det derfor ikke er anbefalt å avle på slike dyr.
  • Hvis man har et atopisk dyr skal man huske på at disse dyrene vil kreve livslang behandling. Det vil i mange tilfeller komme perioder med tilbakefall og dyret bør komme til jevnlige kontroller hos veterinær. Det er ikke en tilstand som går over av seg selv, men som vi i mange tilfeller kan kontrollere slik at dyret har et godt liv. De er viktig at vi får vite om noe ikke fungerer slik at vi kan finne andre løsninger. Alle allergipasienter er unike og må som oftest få et eget behandlingsopplegg som man gjerne finner ut av etter hvert gjennom prøving og feiling. Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom eier og veterinær om vi skal lykkes med i behandlingen.

 

Utredning av forallergi:
Om vi ønsker å utrede din hund for fôrallergi, finnes det ingen helt pålitelige blodprøver for dette, og den beste måten å finne det ut på er å sette hunden på en spesiell allergidiett. Hunder som er fôrallergiske reagerer ofte på proteinene i fôret. Det vi gjør er å endre diett til et fôr med en proteinkilde som den ikke har spist før, eller man gir en type mat der proteinkilden er hydrolysert slik at kroppen ikke skal gjenkjenne proteinet i maten.

Det kan ta rundt 8 uker før du ser bedring på kløen til hunden. I denne perioden skal hunden utelukkende spise fôret og den skal ikke få noen annen mat, godbiter eller tyggeben. Det er veldig viktig at alle i familien er med på dette. Etter at det har gått 8-10 uker kan vi prøve å utfordre den med å gi den mat og godbitene den spiste før eller teste ut en og en proteinkilde. Da kan vi finne ut hva hunden reagerer på. Dette bør helst gjøres i samråd med din dyrlege.

 

Det finnes også flere andre hudsykdommer på hund og katt som vi også vurderer når en hund eller katt er inne for hudutredning hos oss. Noen av disse hudsykdommene er relativt vanlige og noen er veldig sjeldne.

Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på.